Sør-Afrika er med rette verdenskjent for sin keramikk, og en stor del av landets eksport av håndverk er nettopp keramikk-gjenstander. Bare i Cape-provinsen er nærmere 70 keramikk-bedrifter offisielt registrert, i tillegg til alle som driver med keramikk som ekstrainntekt eller hobby – og de er det mange av!
For mange sørafrikanere er keramikk en versjon av norsk strikking – man driver med dette som en meditativ og skapende aktivitet på fritida, akkurat som de aller fleste strikkende nordmenn har dette kun som hobby. Men i Sør-Afrika lever tradisjon og modernitet side om side – og slik som strikking var en nødvendighet for mange nordmenn tidligere, slik er det fortsatt for mange sørafrikanere som lager keramikk – en nødvendighet, for å kunne ha krukker og boller til matlaging og oppbevaring. Sør-Afrika har også lange tradisjoner med å bruke keramikk i terapeutisk virksomhet. Dessuten er de gamle kulturelle tradisjonene viktige: For arkeologer og historikere med Afrika som fagfelt er keramikk-funn ekstra verdifulle, fordi afrikansk tidlig historie først og fremst er muntlig, og keramikk blir således nærmest en egen historieforteller.
Det er mange grunner til at keramikk står så sterkt i Sør-Afrika, mye er knyttet til opprinnelig afrikansk kultur, mye har med inspirasjon fra andre kulturer og kreolisering å gjøre, og mye handler om et produksjonsvennlig klima. Vi her i Norge tenker ofte at keramikkproduksjon fordrer en svær ovn og dyre investeringer. I Sør-Afrika jobber derimot mange med de eldre teknikkene, uten bruk av utstyr som dreieskiver eller moderne ovner. Eller man jobber med kombinasjoner av nye og eldre teknikker. Og mange jobber i friluft – klimaet er noe helt annet enn her i nord. Wonki Ware, for eksempel, bruker moderne teknikker og utstyr, men også gjør seg nytte de naturlige fortrinnene Sør-Afrika har – mye av deres keramikk tørkes i friluft.
Uttrykk og teknikk varierer som nevnt, både hos hobbyfolket og hos de profesjonelle keramikerne. Søker du på nettet etter bilder av South African Pottery eller South African Ceramics, så vil du se et stort mangfold. For eksempel i Cape Town, som er en svært kreolsk og multikulturell by, vil du finne keramikk med røtter i tradisjonell San-kultur, keramikk med røtter i Delft-porselenet som de første hvite tok med seg fra Europa, keramikk med røtter i Malay-kulturen, altså den asiatiske kulturen som de malaysiske slavene brakte med seg, keramikk med røtter i Xhosa-kulturen lengre øst i Sør-Afrika – og alt dette blir blandet med impulser utenfra, bruk av moderne teknikker og global inspirasjon. Når man så legger til hvor «vanlig» det er å drive med en eller annen form for keramikk i dette landet, så forklarer det mye om hvorfor Sør-Afrika er så langt framme som keramikk-produsent. Men det har ikke alltid vært slik, Sør-Afrika har en dyster koloni- og apartheid-fortid, som fortsatt preger samfunnet – og vil gjøre det i generasjoner. Et resultat av dette er at kulturuttrykk fra den svarte og fargede befolkningen i mange , mange generasjoner ikke ble anerkjent og var totalt usynlig. Dette tar lang tid å reparere, og det er først i de siste årene at svarte keramikere har blitt synlige. Og når man ser hvordan disse kunstnerne har fornyet fagfeltet, nettopp gjennom å anerkjenne sin egen kulturelle bakgrunn, så kan man bare ane hva Sør-Afrika og verden for øvrig har gått glipp av. Flere og flere land innførte kulturboikott mot Sør-Afrika fra og med 60-tallet, og dette rammet all form for kunstnerisk aktivitet, ved at det rett og slett kom svært begrenset med impulser utenfra. Sånn sett forble mye keramikk-kunst svært «gammeldags», som man fortsatt ser mange spor av – og som mange nåværende keramikere utforsker videre; sørafrikaneres forkjærlighet for det figurative og «kitsch». På den annen side vil noen hevde at nettopp isolasjonen under kulturboikotten gjorde sitt til at keramikken – og kunst forøvrig – fikk sitt helt særegne preg. Men ingen er uenige om at innføring av demokrati og åpningen mot verden forøvrig stimulerte og forløste landets kreative krefter på en nærmest eksplosiv måte – med det resultat at Sør-Afrika er i dag er et av de mest spennende keramikk-miljøer i verden.
Wonki Ware er i volum desidert den største keramikk-eksportøren i Sør-Afrika. Men det mest berømte keramikkverkstedet i Sør-Afrika er uten tvil Ardmore Ceramics, ved foten av Drakensberg-fjellene i KwaZulu Natal. Du kan lese mer om Ardmore her – eller på Ardmores egen hjemmeside: www.ardmoreceramics.co.za – og der vil du også se bilder av keramikk som du antakelig aldri har sett maken til. Ardmore er på auksjonshuset Christies liste over «modern collectibles», og det er intet mindre enn oppsiktsvekkende og inspirerende når man tenker på at disse gjenstandene lages på den sørafrikanske landsbygda.
I motsatt ende av skalaen av Ardmores barokke stil er Lisa Firer Ceramics, som mange i Norge har stiftet bekjentskap med gjennom hennes lyslykter. Lisa jobber nesten utelukkende med ufarget porselen, og er kjent for sitt skjøre uttrykk som minner om gjenstander laget av papir. Om Lisa leser du her, og her har du Lisas nettside: www.lisafirer.co.za
I samme monokrome uttrykk som Lisa Firer, men med et snev av Ardmores frodighet og overdådighet, finner vi Mud Studio, som holder til i Free State-provinsen. Særlig deres overdådige lysekroner laget med keramikk-perler har bragt dem til verdens mest trendsettende interiørbutikker, så som Merci i Paris, Conran i London, Anthropologie i New York. Du leser om Mud Studio her: www.mudstudio.net
En annen svært populær keramikk-bedrift er Potters Workshop – som vektlegger sterke farger og grafiske mønstre, det som mange vil kalle en «etnisk» stil. Du leser om Potters her.
Og vil du ha tak i den tradisjonelle keramikken, så kommer man ikke utenom Zulu-krukkene, med sine intrikate graveringer i den mørke brente leiren. Zulu-krukker er med rette fantastiske samleobjekter, og du vil finne eldre – og svært verdifulle – Zulu-krukker i de store etnografiske museene verden over. Det er ett navn som peker seg ut her – eller rettere sagt, en familie – Nesta Nala og hennes døtre, som har fått æren for å ha fornyet denne gamle tradisjonen, og krukkene fra Nala-familien er verdensberømte. Men samtidig har ikke dette automatisk betydd økonomisk trygghet for familien, nok et eksempel på at kunstnere med røtter i det tradisjonelle håndverket har store utfordringer i møte med moderne samfunnsstrukturer. Det er vel verdt tiden å lese noen artikler om Nesta Nala – en av dem finner du her.
Av enkeltstående keramikere er det mange sørafrikanere som har oppnådd internasjonal anerkjennelse og som deltar på utstillinger, workshops og symposier i inn- og utland. Nedenfor er en alfabetisk liste over noen nålevende keramikere som er vel verdt å sjekke ut. Og dersom du ønsker å lese mer om Sør-Afrikansk keramikk, så kan disse sidene anbefales:
Ceramics Southern Africa, samt sidene til Kim Sacks Gallery, Africa Nova og Southern Guild
Andile Dyalvane – htttp://www.imisoceramics.co.za
Charmaine Haines – http://www.charmainehaines.co.za
Ceramics Matters – http://ceramicmatters.blogspot.com
Clementina van der Walt – http://www.clementina.co.za
Clive Sithole – instagram.com/clive_sithole
Hylton Nel – den mest berømte av dem alle! http://www.stevenson.info/artists/nel.html
Louise Gelderblom – http://www.louisegelderblom.com
Noria Mabasa – http://www.revisions.co.za
Zizipho Poswa – http://www.imisoceramics.co.za
